Øystein Sunde Det året det var så bratt

Det var det herrens �ret nittensekstifem
Det var s� bratt at det var vondt � spise speilegg
Og juleposten den kom aldri frem
F�r nytt�rsaften nittensekstifem

Det var det �ret det var s� bratt
Da var det spiseplikt p� Briskebytrikken
Jeg hoppa rundt og sto mens jeg satt
Og spiste f�rik�l og snubla mens jeg datt
Japp, spiste f�rik�l og snubla mens jeg datt

(Snakkes:)
Her var det m�rkt, sa den blinde merra
Og stanga �yet i lysbryter'n
Ja, du h�rer vel det du som er stum, sa mannen
og sp�tta merra i bak�ret
Mens Sinsentrikken sto p� �stbanen og mumla g�segg

For det er kalder' om vinter'n enn p� �ra
De'er sikkert noe alle vet fra f�r'a
Men hakkespett er no' man ikke d�r'a
Og det er lengere te' London enn med fly

Det var det �ret det var s� bratt
Da var det spiseplikt p� Briskebytrikken
Jeg hoppa rundt og sto mens jeg satt
Og spiste f�rik�l og snubla mens jeg datt
Japp, spiste f�rik�l og snubla mens jeg datt

Av alle vinder jeg har seilt i
Er motvind den verste � seile med
Og av alle k�er jeg har st�tt i, er polk�

Det var det �ret det var s� bratt, s� bratt
Da var det spiseplikt p� Briskebytrikken
Jeg sto der og snubla mens jeg satt
Og spiste f�rik�l mens bestemor mi drakk
av vinen som jeg hadde kj�pt p� polet
Det var godt � v�re ungkar den gangen
Da Da var det verre enn den gang folk hadde h�r i tida
Da gikk dem med votter b�de sommer og vinter
Gikk med Sommer b�de votter og vinter
Votter b�de gitar og piano