Storm Mellom bakkar og berg

Mellom bakkar og berg ut med havet
heve nordmannen fenge sin heim,
der han sjølv heve tuftene grave
og sett sjølv sine hus oppå deim.

Han såg ut på dei steinute strender;
det var ingen, som der hadde bygt.
"Lat oss rydja og byggja oss grender,
og so eiga me rudningen trygt"

Han såg ut på det bårute havet;
det var ruskut å leggja utpå;
men det leikade fisk ned i kavet,
og den leiken den ville han sjå.

Hyll Nordmannen
Hyll Nordmann
Hyll Nordmannen

Fram på vinteren stundom han tenkte:
Gjev eg var her til evig tid!
Og når nordljoset skinner ifrå oven,
blir hans stålhjerte fylt med grusomt savn.

________________________________
BETWEEN HILLS AND MOUNTAINS
(English transelation)

Between hills and mountains out by the sea
the norseman have found his home
where he himself have digged the foundations
and himself has placed his houses upon them.

He stared out on the stone-covered shores;
there was noone, who there had built.
"Let us clear a place and build farms,
and then we will safely own the clearing"

He stared out at the waves on the sea;
it was rough to embark out there;
but fishes played down in the bustle,
and that playing he wanted to see.

Hail norseman!
Hail norseman!
Hail norseman!

In the winter he seldom thought;
If only I were here for ever!
And when the northern lights shines from above
his steelheart is filled with longing.