Vamp Månemannen

Den f�rste morgentime er i rute
for natten er blitt gr�h�ret og blek.
N� holder verden pusten sin der ute
og m�nen er en gyllen tankestrek.

N� er det sent. N� er det tidlig.
Se, m�nemannen bukker dypt og stilig.

N� er det sent. N� er det tidlig.
Se, m�nemannen bukker dypt og stilig.

N� svinger heksen seg i siste dansen,
og skyggene er skygger mer enn f�r.
Snart vekker solen verden ut av trancen,
mens trollet sprekker og vampyren d�r.

N� er det sent. N� er det tidlig.
Se, m�nemannen bukker dypt og stilig.

N� er det sent. N� er det tidlig.
Se, m�nemannen bukker dypt og stilig.

En dannet bil sl�r blikket ned i svingen.
Der st�r en gr�nn�yd hulder uten kl�r.
Hu var der visst! Men nei, n� er der ingen.
Hun flyktet mellom natt og dag og tr�r.

Den d�mte ber for aller siste gangen
f�r han blir tatt med utenfor og skutt.
Mens munken gj�r seg klar til morgensangen,
sl�r solen til � og nok en d�gn blir brutt.

N� er det sent. N� er det tidlig.
Se, m�nemannen bukker dypt og stilig.

N� er det sent. N� er det tidlig.
Se, m�nemannen bukker dypt og stilig.